Aftenposten Mandag 22 januar 2007

Jazzikalsk forundringspakke
Jørn Skogheim
Above Water
(Curling Legs/Musikkopereatørene)
14 spor, spilletid 71:13
TERNINGKAST 5

Jørn Skogheims "Above Water" bør nå utenfor landets grenser.

Vel seks år er gått siden Jørn Skogheims debutalbum, og flerinstrumentalisten, komponisten og arrangøren har brukt tiden godt. inspirert av stemningen i innerste Oslofjord har han skapt et album som bør vekke internasjonal oppsikt.
Første gangs avlytting utløste en smule ambivalens - hvor ville Skogheim egentlig hen? Et spor som "Terror" virket forvirrende - var det rampen i ham som gjorde oppgjør mot romantikeren? For fremføringen svarte til navnet, en kakofoni som bare utløste gryende hodepine.

Så lytter man til CD-en enda en gang - og opplever den som en jazzikalsk forundringspakke.

Sentralt står en kvartett som suppleres etter behov, med strykere og blåsere. Mot et bakteppe av diskret perkusjon og synthing, bratsj og fioliner sørger Trygve Seim for sublimt sopranspill i "My Friend Trygve", mens Bendik Hofseth gir sitt besyv med i "Painful Voyage". Håvard Daae Rognlis stemmningsfulle bratsj må også nevnes.

"Early Spring" i kvartettformat lyder friskt som nettopp en vårbekk, med inspirerte soli av Lars Tinderholt, bass, og Bernt Moen, piano, samt drivende trommespill av Klaus Blomvik.

Mens Skogheim selv så visst ikke nøyer seg med eminent gitarartisteri; på enkelte spor står han også for fascinerende klarinettspill og sogar plystring i jakten på nye, spennende uttrykksformer.

STEIN KAGGE

Dagbladet Onsdag 17 januar. 2007

Terje Mosnes. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
Årets første overraskelse

CD: Gitaristen Jørn Skogheim er ikke noe ubeskrevet blad i norsk jazz, men hans "Above Water" ankommer likevel som et stykke overrumplene ambisiøs og sterk nytenking. Skogheim selv trakterer diverse akustiske, elektriske og elektroniske gitarer uten plett og lyte, spiller dertil klarinett og plystrer, og har ikke minst komponert og arrangert all musikken. På et par unntak nær er den solid melodibasert og framføres dels av en vitalt klingende jazzkvartett (Skogheim pluss Bernt Moen, piano; Lars Tinderholt, basser; Klaus Blomvik, trommer), men oftere av kvartetten pluss tre fiolinister og en bratsjist. Og til å klangutvide det hele har Skogheim invitert gjester, blant dem Trygve Seim (sopran) og Bendik Hofseth (tenor) til hvert sitt melodiøse saksofonsvev.

Om ikke alle Skogheims komposisjoner er like orginale, er utrykket han ikler dem imponerende i sin gjennomførte kompleksitet. Den mangslungne rytmikken gir jazzfølelse til det ofte strykerdominerte klangbildet, og Skogheim har bedre en nesten noen annen klart å integrere elementer fra ulike musikkformer som jazz, fusion, latin og klassisk kammermusikk til en appelerende helhet, på en cd som er årets første store overraskelse.

Jørn Skogheim
Terningkast 5
"Above Water"
(Curling Legs/Musikkoperatørene)
Ambisiøst, og årets store cd-overraskelse.

Dagsavisen Søndag 14. januar 2007

Med mykje på hjartet
Roald Helgheim

Gitarist Jørn Skogheim slår stort på det med "Above Water", men gitaristen oppfyller tittelens motto og held seg flytande gjennom eit innhaldsrikt album.

Dette lyder vel mektig, er mitt hugskot under bandet sin intro på åpningslåten "Sleepless Night", før Skogheim kjem inn med gitaren og får tinga på plass, ikkje uten likskapar med Pat Metheny når han spelar med den runde tonen. Slik byrjar neste låt også, med eit storslått arrangement med jazzband og strykarar som intro til "Christmas Snowstorm", før vi får første  pianosolo med Bernt Moen, ein musikar vi kjenner att frå ungjazzkonkurransar, og som i høg grad pregar dette albumet.
Saksofonist Trygve Seim roar han ned i neste nummer, og vi er berre i starten, på eit jazzalbum som ikkje er norsk kvardagskost.

Komponist og arrangør Skogheim debuterte i 2000 med det kritikarroste albumet "Joy" med musikarar frå Riga og Canada, han har undervist og arbeidd som musikar både i Norge, Baltikum og New York.
Skogheim, Klaus Blomvik (trommer), Lars Tinderholt (bass) og Bernt Moen (piano) utgjer ein grunnstamme som først viser seg fram på "Early Spring".

Nye konstellasjonar kjem til, Skogheim kan dessutan spele klarinett og plystre, og fleire dugande solister stikk seg fram på dette storverket av eit album, der "Terror"  er den musikalske samtidskommentaren, før vi roar han ned med vakkert felespel av Håvard Daae Rognli.

Plata varer i over 70 minutt, og eg trur du får den beste lydaropplevinga om du ikkje tar alt i ett jafs. Ta deg tid med dette albumet.

Dagens Næringsliv Magasinet 20./21. januar 2007

Godt og blandet

Skal du ha deg et kremmerhus med godt og blandet på jazzfronten, anbefales noen hekto med gitarmagi fra Jørn Skogheim.

Det begynner kanskje litt pompøst, men så tar det seg inn og opp. Jørn Skogheim har laget et forrykende sammensatt og morsomt album hvor han spiller på langt flere strenger enn seks. Det har vært stille rundt gitaristen og komponisten i seks år nå.

Den første platen, spilt inn med en gjeng latviske musikere i 2000, het "Joy" og levde helt opp til navnet. Mindre moro er det ikke på oppfølgeren, hvor Skogheim har invitert med seg et kostbinderi av gode venner.

Kioskvare. Du kan like godt zappe deg frem til sporet som bærer tittelen "to my friend Trygve" med en gang. Trygve i denne sammenhengen heter Seim til etternavn og er en av de store på sopransaks her oppe i røysa. I samspill med Jørn Skogheims Les Paul blir dette stykket et vakkert, meditativt sprang.

Dårligere blir det ikke når Skogheim går et parr hakk mørkere og solisten på tenorsaksofon heter Bendik Hofseth.

Så kan du sette tennene i resten av platen som byr på mer kompleks jazz enn forrige gang. Her er andre rytmefigurer, andre ensembleløsninger og definitivt mer motstand enn i forrige runde. Skogheim byr på mer klassisk kammerspill, ispedd en gjeng svært oppegående strykere, legger selv på litt plystring her og der og bidrar så smått med gitarsynth.

Det hele er en blanding av godsaker som er så godt sammenristet at platen burde vært solgt i en Mix-eller Narvesen-kiosk.
Uten pustebesvær. Alt sammen kretser likevel fortsatt rundt den gode melodi skapt av Skogheim selv, og stadig med et bukk i retning av bossaens hjemland, Brasil.

Litt Gismonti, litt Jobim og Vasconcelos. Og selvsagt adskillige hilsener til Pat Metheny, uten at det blir spesielt påtrengende. Mye av platens dynamikk oppstår i møtet mellom det fritt improviserte, og det stramt arrangerte og ferdige skrevne solopartier. Bruken av de nevnte strykerne samt fløyte og klarinett skaper stor klangbredde og gir rom for overraskelser og nye godbiter etterhvert som man eter seg nedover i kremmerhuset.

Tittelen på cd-en lyver absolutt ikke. Skogheim har hodet godt over vannet.

Bjørn Olav Nordahl
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
Jørn Skogheim
"Above water"
Curling Legs

Bergens Tidende Onsdag 31. januar 2007.

Vellykket helhet
Jørn Skogheim
"Above Water"
Curling Legs
Terningkast 5
Dyktig blanding av ulike ingridienser

Med "Above Water" satser gitaristen Jørn Skogheim friskt på å smelte sammen elementer fra jazz, fusion og klassisk kammermusikk. I tillegg til jazzkvartetten er her også både strykere og fløyte. Taktmessig er det også et vell av variasjoner på denne platen.

Og ut av dette klarer han og skape en helhet som er rik på melodisk eleganse. Skogheims oppskrift er også farlig fordi det er lett å havne i likegyldig estetisk gymnastikk.

Men her unngår musikerne det, ikke minst gjennom Bernt Moens friske pianospill og Klaus Blomviks energiske traktering av trommesettet.

Innleide Bendik Hofseth på Tenorsax og Trygve Seim på sopransax bidrar med glassklare soli som løfter platen.
Men dette er først og fremst Skogheims album. All musikken er skrevet av ham. Og hans gitarspill er av høy klasse, enten han freser av sted i høyt tempo eller dveler mer med tonene. Klarinett er han også innom,.....

Olav Gorseth

Fædrelandsvennen Tirsdag 16 januar 2007

Estetiker og jazzkomponist
Above Water
Jørn Skogheim, (Curling Legs)
terningkast 5

Ikke ofte hører man moderne jazz så god for øret, så varmende for sjelen og så utsøkt estetisk som i dette tilfellet.
Gitaristen, klarinettisten og komponisten Jørn Skogheim er fra Tveit i Kristiansand, utdannet ved konservatoriet på HIA.
Han utgir nå en cd med tittelen "Above Water". Han fikk strålende omtale av albumet "Joy" fra år 2000, innspilt sammen med musikere fra Baltikum.

Nå stiller han med norske medmusikere fra øverste hylle, og resultatet er lekkert.

Samtlige komposisjoner, 14 i tallet, er hans egne. Han spiller selv gitar, noen ganger med gitarsynthesizer, og klarinett.
Med seg har han blant andre Bendik Hofseth, Trygve Seim og Bernt Moen - samt en rekke andre av de dyktigste ikke bare innen for jazz-fag, også en strykekvartett fra det klassiske området  er med. Jeg lytter, og tenker at denne Jørn må være en snill mann. Musikken behager øret. Og så oppdager jeg et oppkomme av gode musikalske ideer som han deler med andre. Det er jazz, ikke kantete og hissig, men myk og strømmende, som solskimmer i stille vann.

Noen ganger er det nesten impresjonisme, med fløytetoner som leder tanken til Debussy. Andre ganger er det melodiøst, med overraskende harmoniske vendinger som  pirrer lytteren.

Titlene er snille: "My Friend Trygve", "Early Spring", "Perfect Love", "Inspiration" og så videre. Selv når det heter "Painful Love"  og er tilegnet Bendik Hofseth, låter det vakkert.

Bare i stykket  med tittelen "Terror" møter man virkelig motstand - som seg hør og bør. Men så trøstes man umiddelbart i "Håvards Siesta" like etter, der Håvard Rognli får stryke sin bratsj i dype, myke og mørke strofer mot et vart bakteppe av plystring, synthesizer, gitar og perkusjon.

Ikke vanskelig å anbefale dette - på det varmeste. Hør og nyt, og se at det kommer mye godt fra konservatoriet i Kristiansand.

Emil Otto Syvertsen

Exact 2007

Jørn Skogheim
Above Water
Curling Legs/Musikkoperatørene
www.curlinglegs.no
Terningkast 5

Gitarist Jørn Skogheim har utgangspunkt i sine 3 faste venner og jazzkvartetten på dette albumet.

Han virker som å være en mann som komponerer mye, men bruker lite av det han komponerer. Rett og slett fordi det er uvanlig stor variasjon på rytme og arrangement.

Det høres ut som hver enkelt låt har en meget god grunn til å bli innspilt og hver av låtene gir deg en følelse av å høre noe nytt.

Med gjester som Trygve Seim, Bendik Hofseth, vokalist Jane Kelly og flere, er ikke bare kvaliteten sikret, men også en underbyggelse av variasjonen. Strykere brukes også med stor suksess på nesten alle låtene. Resultatet er en sjelden og utrolig flott samling melodiske komposisjoner Skogheim selv står for.

KD

Troms Folkeblad 2007

Spennende Og melodiøst
Jørn Skogheim
"Above water"
(Curling Legs)
Terningkast 5

Jørn Skogheim, opprinnelig fra Sørreisa, er ute med plate. Den allerede velrenommerte gitaristen serverer jazzinspirerte låter med luftige arrangement og vidløftig rytmikk.

Og dette er virkelig briljant gitarspill - skjønt Skogheim mestrer også flere instrument.

I tillegg til dette flyter strykearrangementene gjennom klangbildet. Men det er mer. Mye mer.

Med seg på laget har for øvrig jazzgitaristen et elitelag av musikere. Disse ikler melodiene på en kreativ og ganske så ambisiøs måte, der flere stilarter forenes - deriblant klassisk kammermusikk og også mer latininspirerte uttrykk.

Jørn Skogheim øser av overflødigheshornet på dette albumet. Resultatet er blitt både spennende og lytterverdig.

Anmeldt av Ronny Trælvik

Dagens Næringsliv 13 januar 2001

From Russia with joy

En konsul, en grei bror og en Gibson. Jørn Skogheim hadde det som skulle til for å lage en aldeles strålende jazzplate.

Nytt og lekent. Jørn Skogheim skritter med syvmilssteg inn på den norske jazzscenen.

Av og til dukker det opp plater som bare blir liggende. Jørn Skogheims "Joy" ser forholdsvis hjemmegjort ut ved første øyekast, men burde vært stappet i cd-spilleren langt tideligere.

For innenfor det beskjedne coveret finnes musikk som kan tine en bunnfrossen nordisk sjel.

Sambatakter kombinert med leken, melodisk jazz fremført av kvalitetsmusikere. Det er kortversjonen når du har hørt gjennom Skogheims aller første cd.

Skogheim er et helt ubeskrevet blad i norsk jazzsammenheng. Men sammen med en gjeng latviske musikere og en kanadisk saksofonist har han klart både å skrive og fremføre musikk som fortjener oppmerksomhet. Mye oppmerksomhet.

Kanskje begynte det den gangen broren Ketil i sin generøsitet forærte Skogheim sin Gibson gitar. Siden har Skogheim vært trofast mot sin Les Paul Custom.

Det er også noe av fortrinnene ved denne platen. Skogheim kjører for det meste Gibson-gitaren rett i forsterkeren uten å ta veien om mystiske bokser. Dermed fremstår han med en ren og kvass gitarlyd. Eller kanskje det begynte den gangen Jørn Skogheims kamerat introduserte ham for jazzfestivalen i Riga. Kompisen, Erling Johansen, var honorær konsul for Latvia i Norge og mente at Skogheim burde sette kursen østover.

Siden har gitaristen langpendlet til Baltikum hvor han har funnet størstedelen av bandet sitt. Og la det være sagt med en gang, de latviske musikerne Mariz Briekalns på trommer, Ivars Galenieks på ståbass og Viktors Ritovs på piano er et aldri så lite funn. De er solid utdannet og har reist langt i improvisasjonens mangslungne landskap.

Kombinert med Nic Gothams altsaksofon og Skogheims hang til brasilianske rytmer og sans for iørefallende melodier, blir det rett og slett lekkert.

Her er en god dæsj Egberto Gismonti - gjerne fusjonert med et par dragninger fra de to andre gitarheltene Pat Metheny og John Mclaughlin.

Det skulle forundre oss mye om Skogheim ikke har hørt en god del på perkusjonisten Nana Vasconcelos også.

Det fungerer overraskende bra når Skogheim bruker gitarsynthen og fremkaller det vi i første omgang faktisk trodde var en vibrafon.

Men først og fremst er det humøret, flyten og spillegleden som imponerer og varmer. "Joy" er sånn sett et helt korrekt navn på denne platen, som du nok må til en spesialforretning for å finne.

Fædrelandsvennen 24.10.2000

Jazz Gitaristen Jørn Skogheim er fra Tveit i Kristiansand og utdannet ved musikkonservatoriet i Kristiansand. De senere år har han vært bosatt i Oslo, og har utviklet et nært samarbid med musikere fra Baltikum.

Nå kommer hans første CD, der han presenterer seg selv som fullbefaren jazzgitarist, og et knippe medspillere som hver for seg er fremragende på sine instrumenter.

Maris Briezkalns spiller trommer, Ivars Galenieks kontrabass, Viktors Ritovs piano og Nic Gotham altsaksofon på 6 av de 12 låtene på platen.

Samtlige låter er signert Jørn Skogheim, og befinner seg i stilleiet improvisert og melodiøs jazz, med ikke så rent lite hang til samba-rytmer, et moderne klangbilde og en moderne akkordikk, selv bruker han betegnelsen "et snev av acid-jazz". Det er spennende å følge Skogheim og de andre musikerne gjennom platens drøye time. tittellåten "Joy" - plassert midt på skiva - bærer sitt navn med rette, ikke den høyrøstede gleden, men den stillere indre gleden syntes jeg den reflekterer, på samme måte som etterfølgeren "Samba Melancholy". Prøv å danse til "15/4-7/4 Samba" - selv uten å kunne det fornemmer jeg at det må bli noen rytmiske rykk en gang i blant her.

Forrykende tempo i soli både i gitar og klaver viser musikere som kan sine saker, også kontrabassisten får anlending til å utfolde seg solo en rekke ganger.

Til slutt røper Jørn Skogheim sin bakgrunn og lengsel i "Sueno con playa de Hamresanden"- enten det nå betyr drømmen om eller drømme på Hamresanden.

Som helhet er platen både et spennende og vakkert resultat av et vellykket samarbeid.

Indre Smaalenes Avis 22.11.2000

Jørn Skogheim har gått sammen med jazz-musikere fra Latvia, et samarbeid som virkelig skaper vibrasjoner. Når Skogheim i tillegg har skapt en rekke fine komposisjoner er det virkelig grunn til å spisse ører. Musikken er delikat - uten de store overraskelsene, men med små detaljer som pirrer lytteren til å la plata gå flere runder i spilleren.

Mange assosiasjoner melder seg når man hører Skogheims nydelige gitarspill på "Joy".

Han har vært vært flink til å gi musikken tid ovenfor lyttereren.

Med seg har kvartetten den canadiske saksofonisten Nic Gotham - et nytt og gledelig bekjentskap.

Bandet, som foruten Skogheim består av Maris Briezkalns - trommer, Ivars Galenieks - bass og Viktors Ritovs på piano, er et drøyt år gammelt, Men har allerede rukket å turnere i Latvia, Litauen, Sverige og Norge.

Oppland Arbeiderblad 23.11.2000

Den norske jazzgitaristen Jørn Skogheim er et nytt og positivt bekjentskap for undertegnende.

Hans debutplate Joy er en sprudlende og glad jazzplate i beste tradisjonelle stil.

Dette er svingende jazz av beste merke, der alle låtene er komponert av Skogheim.

Sammen med de latviske musikerne Maris Briezklans på trommer, Ivars Galenieks (akustisk bass), Viktors Ritovs (piano) og canadieren Nic Gotham på altsax , gir kvintetten lytterne her en vel times jazznytelse der de enkelte musikerne slipper rikelig til med egne improvisasjoner.

I tillegg til Skogheims fine gitarspill - og plystring - gjør Viktors Ritovs inntrykk med sitt utsøkte pianospill.

Skogheims kombinasjon av gitarspill og plystring, minner for øvrig mye om Toots Thielemans som jo er kjent for samme uttrykksform.

Jørn Skogheims kvintett er et musikalsk samarbeid over landegrensene, innspilt i Riga etter at bandet ble etablert i Latvia våren 1999. Bandet har siden hatt suksess med sine konserter i både Latvia, Sverige og Norge.

Bandet er nok et bevis på at Latvia og de to andre baltiske landene har mye å by på av musikalske kvaliteter. Det vitner denne og mange andre plateutgivelser de siste årene om. Musikklivet er rikt og på et høyt nivå, både innen jazz, klassisk og pop.

Denne nye CDen fortjener å bli hørt av mange jazzinteresserte.

Sunnmørsposten 02.11.2000

Denne utgivelsen viser at samarbeid på tvers av landegrensene ofte gir positivt resultat.

Norsk Jørn Skogheim har gått i studio sammen med noen av Latvias fremste jazzmusikere.

"Joy" er til tider lavmælt, men likevel positivt intens i ørene dine. Med til tider svært klingende gitarriff og plystring er Skogheim sjøl framtredene på plata. Personlig har jeg stor sans for kuttet "A tune to a special latvian lady".  Også den den mer lekende tittellåta "Joy" sildrer vakkert ut gjennom høgttalerne.

Samtlige musikere på denne utgivelsen har bred bakgrunn både som utøvere og komponister. Dette viser igjen på det musikalske resultat, sjøl om Jørn Skogheim står bak alle låtene.

Dersom du liker instrumental jazz i samme stil som Brentwood Jazz Quartet, er denne plata et godt valg. Planen er at utgivelsen skal ut på det internasjonale marknaden etter nyttår. Det er absolutt ingen dum tanke.

Utrag Puls og Jazznytt 2000 og 2001

"Godt og vel en time med musikk som kan nytes så ofte som man bare vil, og som aldri vil gå ut på dato"

Puls: Tor Hammerø

"solid instrumentbeherskelse......Høyst mangfoldig og fantasirik komponist" 

Jørn Skogheim Quartet, Riga jazzfestival 2001

Jørn Skogheim LNC project , Kaunas 2ooo